A ministry of the Flat Earth, the Mazzaroth and God`s name!

1st centuryministies

A ministry of the Flat Earth, the Mazzaroth and God`s name!


Sannheter og liknelser på Norsk

 

Sannheter:

 

Siden jeg var bare ett barn har Jesus tatt bolig i meg med sin ånds visdom, rettferdighets-sans, kjærlighet og nåde. Siden jeg først begynte å gå i bibelgruppe, og i kirken var jeg den eneste Profet som herren talte til, og så sannheten om ordet. Jeg brukte tiden med Gud i naturen, og ble opplært av Jesus selv, som viste meg sine sannheter og liknelser. Det er den jødiske ånd av visdom som alltid har bodd i meg. Sannheten med denne verden er at den ikke er virkelig. Sannheten er at det er et bakvendtland, og at Guds veier, og visdom er det motsatte av denne verden. Sannheten er at alt det vi søker er støv, tomhet, og jag etter vind. Sannheten er at vi er engler i kjøtt, fanget i denne verden. Sannheten er at vi er evige, imens alt vi ser rundt oss dør. Sannheten er at vi er den eneste salgsvaren verd å kjempe for i dette fysiske univers. Sannheten er at den som redder et menneske redder hele verden. Sannheten er at verdenen under oss er den største, mest ondskapsfulle agentur i verden, og at den alltid følger deg, anklager deg, og at alle dine tanker, ord, og gjerninger blir målt og veid som om de skulle være gull. Sannheten er at det ikke finnes noen frihet, annen enn den frihet vi får ifra frihet fra kjødet, som blir seier i ånd, og evig befrielse. Sannheten er at det finnes tro, håp, og kjærlighet. De virker sammen, og skaper alle ting godt. Sannheten er at den beste sport i verden er å høre Gud, og følge hans ord, hvor vi så går ut på skattejakt, og vinner sjeler for evigheten. Sannheten er at dette er meningen med livet frem til verden blir frelst, og vi kan få lege den, og bli det beste av oss selv. Den eneste sanne skatt som varer er kjærlighet i Gud. Sannheten er at vi er ment for å gjennopprette skaperverket etter fallet gjennom Jesu seier, ved vår gjenfødelse i ånden. Sannheten er at vi er Guds sønner og døtre. Hver enkelt av oss. Uendelig mye verdt. Bortenom alle verdslige skatter i universet. Sannheten er at livet er så dyrebart, at et av dine hårstrå er mer verdt en tusen soler, og at sjeler er denne verdens salgsvare. Sannheten er at vi lever i en farm, i en matrise. Sannheten er at ondt, godt, tid, og rom, og motpoler i mennesket gir opphav til alle ting i universet. Sannheten er at alle er ett, alle er to, og alle er tre osv. Sannheten er konkretisering, og uttrykkning av Gud i form av liv det multidimensjonale univers i form av Guddommeligheter, fysikk, tall, og frekvenser ned til fallets kjødelige verden som er prøvelsens skole, og underverdenen som er grusom bortenom beskrivelse. Sannhet er at kjærligheten utholder alt, tåler alt, og gjør alle ting nye for alltid. Sannhet? Sannhet er at Gud er ett, evig, urokkelig, hellig, og kjærlighet. Sannhet er at mennesket er Guds barn, og Gud lik, for vi er kjærlighet, lys og sannhet, om vi følger vår Far. Sannhet er at kjærlighet er lys, men menneskers lys er falt, fordi mennesker ikke gjør hva de vil, men følger mørkets sol, som skaper forstyrrelser. Det er den ultimate sannhet i vår verden. Jeg avslutter med en maiden.. You wanna know the truth? I´ll tell you the truth: Your soul´s gonna burn in the lake of fire!

 

Liknelser:

 

Presset har vært stort, og diamanten dannes i det kullsvarte mørkets hete, og når solens lys, hvor den slipes om til å reflektere lyset i helhetens spekter. Det er som å spille en symfoni av kvaliteter, hvor hver streng, og hvert instrument er essensielt. Når en lærer å spille livets sang, gir den gjenklang, og blir ett med resten av verdens musikk, og om du spiller vist, blir det en vakker symfoni. Det er i de harde tiders knusende vrede at Herren bryter ned sandslott, knar kjødets leire, og herder oss i ovnens varme. Det er i ilden man blir sterkere, likesom jernet lutres fra sitt slagg, og blir stålets egg, som ser klart, og kutter like inntil beinet av enhver fremmad sak.

 

Det er i mørket skattene hviler i trygghet, som en perle i sitt skjell, eller en skatt i en kiste. Det verdifulle når så lyset, og talentene brukes for felleskaps lys. Om hvetekornet ikke faller i jorden, og dør blir det ingen høst. Det som dør skaper liv, og godt pløyd jord gir god avkastning.

 

Når du dør fra kjødet, og det selv, like jeg, Jesus, og Buddha gjorde, vekkes det indre menneskets lys, og det ytre gjøres lik det så hele mennesket blir strålende lys. Et egg har en gyllen skatt på innsiden, og en løk har mange lag, men hvem skjuler et lys i rommet? Man setter det høyt så alle ser det. Vær deg selv, og lær å elske deg selv i prosessen. Dette skjer ved å elske hverandre, og se seg selv i sin neste. Så blir du voksen av å bringe ditt indre til liv, og være hel. Allikevel er det ofte slik at man trenger å lutres, så det gode kan bli rent.

 

Ild er et fascinerende element. Det er lyset i universet, og enhver stjerne. Det gir og tar. Det lutrer, og dreper - ofte på samme tid, da det kan endre vann til damp. Det gir lys, og slukner. Et svart hull drar energien til en ny dimensjon, og skaper lys.

 

Solen er kilden til alt liv på jorden, men skaper tørre ørkener hvor smerten stikker, og døden ingen ende har. Den gjør oss brun, varm, og god, men om du sitter for lenge blir du brent. Når jeg var i Israel første gang ble jeg totalsvidd av solen, og unnagjort av Guds kjærlighet. For kjærlighet er den ene livgivende kraft som skaper barn, og når vi står i Lyset blir vi Guds barn, for Gud er lik solens lys som skaper, og i natur er kjærlighet. Hans kjærlighet er en fortærende ild lik solens smerte.

 

Når stormen river i treet, og ilden brenner blir det sterkere, så det står når orkanen kommer. Når treet blomstrer kommer himmelens fugler, og tar bolig i dens krone, for dens stamme er lik vår kropp, og vårt hode er vår krone som tar imot Guds sols lys. Fuglene sprer frøene, og det store treets arv blir stor. Intet tre sier: Nei, jeg vil ikke strekke meg imot Gud, men heller søke ned i mørket, og begrave meg for Hans åsyn. Om mennesket hadde visst hvem vi var, og mørkets sol ikke dro oss ned i bipolar misforståelse, ville det reise seg over hele verden, men mennesket, og familien gjenkjente ikke Guds lys. Om øyet i deg er lys, blir alt lys, men om lyset i deg er mørket, har det ingen ende.

 

Et tre kan ikke endre natur, men blir det det er i det sted det er gitt, og strekker seg mot lyset for sitt fulle potensiale. Gud har skapt verdens mangfold så vi skulle elske ham, hverandre, og nyte alt godt. Alle ting har sin plass, mening, og forteller sin historie. Noen er som fjell, og store i seg selv, hvor mange vokser i lyset, og skyggen av det, og utgjør helheten av dets skjønnhet. Andre er som blomster, og dekker engen i kjærlighet. Det store er ikke større enn det lille, for Gud har behag i sine vakre, skjøre små barn, og alle er skapt like, selv om dem som er gitt mye vann, skal gi liv til dem som intet har, og vi deler hverandre, vår luft, og vårt rom, så hvordan kan noen si: Dette er mitt, og dette er ditt? Har vi ikke alle samme far, og har vi ikke alle mottat verdens største gave? Menneskesønnen som døde for oss på korset? Den som har mottat mye, har mye å gi!

 

Den som ikke mottar kjærlighetens billett er ignorant eller dum. Verden selger i menneskelig tid og sjel. Vi konsumerer hverandre i alt vi gjør, og er penger i hendene på eneherskende monarker. Gi videre det du har fått gratis, og vinn skatter i himmelen hvor intet råtner, og er evig. Elsk hverandre til Himmelen hvor den kan skinne for evig, og bli uendelig sterk. La kjødet dø, og gi liv til gresset på marken.

 

Lys er liv, og liv er lys. Et frø blir hva det er. Det er liv. Frøet er hardt. Vann blir hva det er i kontakt med. Vann har minne. Det er liv. Vann er flyktig. Alle har vi vår natur, og alle velger vi vår sti, men tyngdekraften fører enhver elv ut i havet, og ingen har sann frihet. Alle har vi vår plass, og vår syklus. Alle valg koster - både på godt og ondt, men ikke alle valg gir liv. Bruk talentene på det gode, og høst godt.

 

Se på løvetannen, og bli vis. Se hvordan livet bryter ut av asfaltens oljete mørke, og hvordan man ikke kan se at den en gang var dekket av mold og urenhet. I lyset er alt lys, så sant du er sann mot deg selv lik et Guds barn, en spire, og er gjennomsiktig for Gud og verden. Det som skjuler seg, og ikke får lys råtner, og tiltrekker seg fluer så død har ingen ende.

 

Frukten kan råtne på treet. Vannet stagnerer, og blir myr. Den nye vårs høstregn gir liv, om vi åpner hjertets sluser, lar godhet ta plass, og rense bort enhver urenhet. Urent vann gir rom for ekle skapninger, grønske og alger. Hold ditt indre rent, og la det ytre være lik, så ditt sinn, og din sjel er klar, og gjennomskuelig som en iskulp i lys. Ikke la noen grumse til ditt vann, dine følelser, og bevissthet så du mister synet av perlen i det dype. Hold din helhet til deg selv, og husk dine dyber så du kan dra rent fra en dyp, visdoms brønn når sjansen byr seg, men kast ikke perler for svin, og vann ikke torner. Vinen blir til eddik, så vokt din kjærlighet, hold den ikke tilbake, og elsk i din ungdom, men vet at Gud skal holde deg ansvarlig for alt du gjør. Vokt ditt vann, din vin, ditt lys, og din jord. Ikke la tyver komme å stjele. Hold fast ved Herren, og din skatt urokkelig, for du vet aldri når Herren kommer for å høste ditt liv. Samle ikke skatter på jord, hvor alt forgår, og er tomhet. Vær ingen falsk forpakter av vingårdens, men vann din hage. Spis Guds ord, og lev av ånd. Pryd ditt hus, og ditt indre med kjærlighetens, livets blomster og velduft. Dekk deg med kjærlighet, og la den romme ditt alt. Gled deg i din ungdom, og lær av dine feil, men vit at alt skal kreves tilbake av deg, så stå fremfor Herren. Frimodighet har stor lønn, og før all god frukt frem i lyset, og gi det vonde til Herren i det skjulte, så han lønner deg i det åpne. La Herren være din kilde og Gud. La kostholdet være godt, og fyll deg med det rene, men vit at det ikke er hva som kommer inn, men som går ut, som gjør et menneske urent. Dette gjelder både tanker og gjerninger. Hold deg til den gode sti, vandre ned langs livets elv, drikk av dets vann, og vik aldri fra den, for livet er et forædersk landskap, og et eventyr av lykke og tragedie, hvor man best vandrer sammen, om du ikke er alene som meg. Du vet aldri sikkert hva som kommer, eller hvilke farer som skjuler seg bak tinder å beseire. Bare Jesus er lyset i mørket, og holder nøkklene til ditt sanne livs skatter. Jo flere som vandrer en sti, jo lettere er den å se. Vandre sammen til Herren, og vit at jo flere som kommer til Himmelen, desto mer vil Himmelen komme til jorden. Bevissthetsmessig er vekkelsen. Vi er alle ett. I himmel så på jord går uttrykket. Så hold deg til Guds ord, og vær beredt på å bruke ordets sverd, og troens skjold rundt hver en sving, for da vil Herren lede deg i ferdiglagte gjerninger, og skape stor frukt. Bred er den sti som fører i fortapelsen, og smal er den som gir evig liv. La ditt indre lys være rent, og godt, så din ytre verden ser det, tar imot det, lar det spire, og gror i ditt lys, for det gode skjules ikke, og alt godt multipliseres. Pløy din jord med møye, så du får stor avkastning i Himmelen. La din sol være over ditt hode, lik den Hellige ånds flamme, så skyggene ikke blir lange, og alle deler av deg er i lyset.

 

Vokt deg for skyggen, og gi ikke oppmerksomhet til mørket, men la ditt sinn stige opp som en hvit due i solen som ifra ditt indre, så du krones med lys, og hjertet blir fylt av åndens glede. Du møter det du bærer med deg, og likt søker likt, for slik er universets lov, og om du er fri ifra skygge, finnes ingen inngangsport, så når du treffer urenhet, og mørke vil det bli lys.

 

Hold fast i din tro, din sti, elven, og grunn på skaperverkets liknelser. Slik blir du lik din mester, for å være en disippel er å bli som Ham. Vær grunnfestet i Guds ord, med beina på bakken. Guds ånd er din sanne vilje, vær ikke streng mot deg selv, for du er Gud, men elsk deg selv, og vandre troens helligjørelse. Ta vært steg i tro, om så tre frem, og to tilbake. Gled deg over prøvelser. Glede er åndens liv. Og vi er lys. Elsk alt godt, lik menneskers evner, pris hverandre, og elsk deres svakheter. Våkn opp, og be Herrens bønn hver dag, vandre med ham, og se noe nytt hver dag i tungers lovsang!

 

Om omvendelse: La dine røtter være plantet ved det levende ordets vann, og la kjærligheten sol være ditt lys, for da blir stammen sterk så du når Himmelen. Dårlige røtter finnes i hvert ett menneskes indre. Liv du har hatt før, ting du har mistet, blitt fratatt, og forbannelser ifra forfedre kan bederve ens sjel, selv om de er døde, begravet, og du ikke enser dem. Ransak deg selv i ordets visdom. Slike røtter må lukes ut, og det nye må plantes i stedet, og for det trenger man som regel felleskap, kjærlighet og lys for å gro. Noen blir plantet om. Noen blir voldtatt. Noen ting tar tid, og med tid råtner svakheters røtter, og blir god jord så det til slutt blir din styrke, om du ikke gir dem næring, men pleier det nye med en sterkere karakter og stamme. Herren kan rense alle ting i ens ånd og sjel, men noen røtter fører til fortapelsen, hvis man gir dem næring. Om livets smerte får rot i din sjel, og forandrer din indres vell, og person er fortapelsen uten ende, men det finnes alltids omvendelse for de med et hjerte av vilje, og styrke, som ved seier blir til det reneste gull. Selv om alt i deg er rot, og ditt indre hus snudd på hode, voldtatt, og du er tustet inn i et garn-nøste enten gjennom livets lek, eller fiendens garn, kan du alltids bli fri, men ikke om du fra før av var frelst, og har skapt helvetet av uforkludret, egen vilje, idet du forsaket Guds ånd. Da må du gå tilbake i tid til din første kjærlighet, og tjene Herren hele ditt liv, for å oppfylle dine løfter, for at Gud i sin velvillige nåde, kan få mulighet til å ta deg inn, og du får hvile på Abrahams fang.

 

Kom overens med dine syndere, og anklagere mens du er på stien, så ikke dere kastes i fengsel. Søk å gjøre dette så langt dere kan, og om ditt hjerte er rent, men din medskyldige, eller overtreder nekter, skal du gå videre i frimodighet, børste støvet av føttene, og vite at du har prøvd, for Herren din Gud ser dette, og er nådig og barmhjertig. Vi vokser i visdom, tro, og helligjørelse så lenge vi lever, og før så vi uklart, og var svake i kjødet. Herren vet alt dette, og dømmer oss etter vår evne, slik han gjorde med David og Batseba. Hans vrede er grufull, og rask, mens hans nåde varer evig.

 

Alle er vi forskjellige. Noen er kalt til stille kontemplasjon, visdom, og bønn i det skjulte. Et hjerte i harmoni med verden i godhet skaper ringvirkning over alle klodens barn, for vi er alle ett, selv om alt sett fra verdslig plan er relativt. Andre er Guds talerør, og andre igjen hans arbeidere, etc. Alle er vi grener på Hans stamme, og en menighet ment for flerfoldig tjeneste. Det er våre liv, som er våre stener, som bygger Herrens tempel, som er enhetens menneske av Himmelen på jorden, for tempelforhenget revnet, og Guds rike er inne i deg. Det lille er vakkert, og det store er mektig, men Gud ser skjønnhet i dem alle, og gir oss likeverd, og lønn for hva vi gjør med hva vi har. Den som i kjærlighet gir stort med sin fattigdom, er rikere i Guds rike enn den som gir litt av sin overflod. Vi er alle grener på stammen, og Jesus er toppstenen av verdens omfavn.

 

Fri deg ifra all bekymring, ta en dag av gangen, og gi alt til Gud. Stå opp med tro, og med rene lepper hver morgen. Hør på det gode, for du blir hva du fyller deg med. Innta det gode land som en guds elskede Israelitt. Bekjenn det som er godt, og det gir liv til din ånd. Hold ikke øyet fra å se det som er godt, og før deg frem i noe nytt hver dag. Alt tilhører den rene av hjerte og ånd. Lev i åndens elv, gjør, og bekjenn alle ting for Herren. Tal positivt til hverandre, og rettled i kjærlighet. Gi kraft til den svake, og lys for den blinde. Gi ordet til de døve, og livet til de døde. Brenn som ordets fakkel, og la ditt hjerte fortæres for de fortapte. La dine ord være som kjærlighets honning, og flyte over alle tider og steder. La din munn reflektere lyset i ditt indre, men vær sann mot deg selv. Det hjertet er fylt av, taler munnen. Det du taler ut får liv, og ord har kraft til å skape, og ødelegge. Elsk din sti, og vokt din Himmelske arv. Tal ut imot onde slanger med ordets sverd, for slik vinner du seier. Stå i renhet under lyset, vokt din tanke, fyll deg med kjærlighet, og reis opp Guds sanne rustning, og en beskyttelsens ring rundt deg. Aldri stopp opp i frykt, og gi oppmerksomhet til den onde, for da gror han seg større, og får overhånd. Aldri ta til fysisk sverd, for vold avler vold, og er forbannelsens sti. Dere er Guds barn, og trenger ikke frykte noen skapning, bare Gud. Frykt ikke anklagens, og fristelsens fugler, for de er der så du kan vokse i tro, og bli sterkere, for så er Guds skole. Du kan ikke hindre dem i å fly over ørene, men ikke la dem bygge rede på ditt hode. Du må heller aldri ta noen ond skapning til fange, og tro du er Herre, for med tid må du mate dem, og alle ting i kontakt med hverandre gror nærmere i likhet, og det vil med tid få overhånd. Skap gode tanker, og løs bort alt negativt til lyset. Om du mottar, eller skaper noe ondt, så gi avskjed, og påkall Herren, om du trenger støtte. Bryt igjennom før det er for sent, så ikke den søte gift, bittre rot, eller falske kjærlighet får ta din sjel og ånd! Bitterhet er en gift man selv drikker i håp om å knege andre. Tjen Herren ustanselig, for Han er rik på miskunn, og reiser oss opp så sant du er korsfest med ham. Elsk hverandre. Det som svir i kjødet lutrer ånden. Intensjonen skaper formål, og god gir frukt når den kommer fra ett gyllent hjerte, lutret i ånden. :) Herren tar og gir.

 

Frykt Herren, og fortapelsen du vise. Du kan ikke se bakenom dine fjell, eller vite når stien ender. Min historie vil lære dem fryktens visdom, og fortapelsens smerte.

 

Menneskeheten har lenge vært bundet i sine egne tankers lenker. De har ingen ny vin, og spiser sin egen avføring. Døde guders sol avler rotten gift. Det å anklage Gud er som å spytte mot himmelen, og trosse tyngekraften. Det å påkalle døde Guder, og lærere er som å påkalle gift fra ett 10.000 år gammelt råttent eple. Men den nye sol steg opp, og hans nåde er størst på jorden! Jeg er som den stygge andungen, hvis vann sakte fryser igjen den kommende vinter. For slik vil det skje. En dag skal mennesket bli voksent, og den gylne, rene, hvite kristus komme igjen i alle, ja i hele verden. Bevisstheten skal øke, og menneskets mat vil være lys. På ett øyeblikk skal vi forvandles. Da skal vi huske hva vi er, bli hvite, og lære å fly med englers vinger lik svanen.

 

Religiøsitet er blitt en svart firkant. Den fallne stjernes smerte oppsvulmer verden med byller som byer, hvor de vasser i mark, og evig fortapelse. Mønsteret, og tankene brytes ikke av Israelittene. Det hadde vært bedre for dem om de aldri var født. Herrens tårer er uendelige for de fortapte små. Istedet for svart undertrykkelse, og dødens, dekkende plagg vil jeg gi dem lysets arv, sier Herren Gud, om de vil. Den svarte firkant har bundet religion siden dommernes tid, og til tross for Israels profeter, og kristendommens sanne, korte periode før middelalders, og vår tids vekkelsens bølger, som er de syv flammer, og bringer sannhetens vann tilbake til helhet ifra fordums sjø, og tidshavets strømmer, har vi ikke klart å bryte lenkene, og innsett vår guddommelige tids arv av kunnskap og nytt lys. For den falske sol er blitt lyset for deres mat, og dere spiser 10.000 år gammel avføring.

 

Har dere blitt engler, eller sett i klarhet, og ikke gjennom et speil, slik apostlene profeterte leste stjernene. Nå er vi i vannmannens tid. Menneske! Deres åndelige fedre forlot dere, og falske hyrder, som kirken, et ondskapsfult vesen, ledet dere på avveie ifra den sanne Gudsdyrkelse; ett giftemål av bevissthets forplantelse mellom himmelens by, og det verdensvide Jerusalem, om dere velger så. Sønnens tid er her, og familien betyr ikke så mye for meg. Jeg ser på meg selv som uten familie, fordi det er helt sant, og det sier selv Jesus, at vi skal hate vår far, og mor, om så gjelder. Gud holder dom over fortid, fedre, og den gamle tidsalder. Alle generasjoner har sviktet i protestantenes protest, og fratatt meg all Norges kristne arv, og rett som Guds sønn! Den rett gitt meg ved korset, som dere fremdeles henger fast i! Bli oppstandne mestre! La den gylne komme. Han er oppstanden så dere kan bli ham lik, og stige opp ifra korset. Korsfest deg selv til hans eksempel ved ditt liv, bruk få ord, og tilbed Herren ved å bli Mesterens gjerninger, om dere vil gjøre det gode. De samlet dere i ugudelighetens tempel fra den romerske døds avgrunn, og bandt dere fast i lenker i Kirken, tankesett, hvor dere fremdeles er, og hvor blinde ledet blinde, så dere sammen falt ned i avgrunnen, hvor ulv i fåreklær, og de falske profeter ventet dere. Guds øre var lukket for deres avgudens styggedom, men ikke nå lengre. Ting har skjedd i det høye, som ikke kan forandres. Himmelens vredesbeger er fylt opp av de helliges bønner, og skjøgens dom er nær. Han stiger ned ifra Himmelen som med lyn og torden, og stjernene dekker verden! Slusene åpnes, og elven bryter frem så landet får liv, og isen smelter, for verden er dekket av is, men solen våkner til live, og skinner sterkere enn noen gang. Rent fysisk! Fryd dere av jubel, og løp ut i gatene med blomster, seiersrop, og elsk hverandre, for riket tilhører dere alle!

 

Livet er som å spille på en harpe. I begynnelsen trår man feil, og faller. Man vokser i troen på seg selv, og lærer sine unike egenskaper, og kvaliteter å kjenne. Om man lytter på Gud, og sitt hjerte, vil han lede dine hender til å gjøre det gode, og alle dine egenskaper, ditt liv, og dine tanker vil komme ut, og ta del i en vakker symfoni, det store mesterverk som Gud har planlagt for nettopp deg. Se opp til Himmelens rull! Og finn Gud, og la ham lede din hånd. Det er en stor, altomfattende Gud. Den høyeste bortenom dimensjon. Herre over de 7 guds flammer, som er den Hellige ånd, planetene, og Menorah lysestaken. Herren ser i nåde til de enfoldige, og bønnhører de inderlige, som vender om med et helt hjerte, og har begge bein plantet i skriften, hvor de kan vokse, få næring, og ta del i Hans løfter som gir vann og brød, for mennesket lever ikke av kjød alene, og de gode gjerninger gir liv for ånd og sjel. Han velsigner dem rikelig, og gir dem ære fremfor anklagere. Han samler glødende kull på anklagers hode, og fanger dem i sitt eget nett, og leder dem muligens ned en sti de ikke kunne se. For dem som står i rett oppimot galt finnes stor ære fremfor anklageren, og fremtid i Himmelen, men også på Jord. Jeg har nå gitt dere velsignelse og visdom. Hvis du er vis, så lytt til mine ord!

 

Jeg er stemmen i ødemarken, som synger fremtiden sang! En hvit kappe, en lyre, visdom, lys, og kjærlighet vil jeg gi deg om du blir ett med sangen, og vannmannens dans! Bli ett! En ren brud, så kristus trygt kan manifestere sin fysiske form iblandt dere! For han kommer ikke til en splittet verden, eller uren brud! Ei kommer han heller slik de ser i åpenbaringen, for den er tolket feil Kristne! Jeg har prøvd å lede dere, og vise dere veien ifra sidelinjen, og den som setter seg lavt, blir satt høyt, og den som gjør godt, høster godt, så nå kommer ei god tid for meg! Hvis dere kristne skal kjempe, er tiden nå. Husk å alltid sloss, og alltid tren så du er rede med alle kirkens lemmer så fienden ikke inntar noen av samfunnets plan. Vend om! Vær ett, og våk! Det er tiden for å rette sitt blikk imot målet, for det er i dette årtusen det kan oppnås! Vend om til mine ord, og deres frigjøring er nær, og ifølge meg har dere en liten sjans uten!

 

Uten sannhetens hyrde, blir de tilgjort samfunnets firkanthet, like en boks, en firkantet hekk, og en celle i helvetet. Kirken blir et tv apparat. En tankeforms fengsel. Circus circe. Og ikke ett dynamisk legeme av nerver, og celler som kommuniserer.

 

Den rystes, og alt skal skake fremfor sverdet til den grufulle dommer som ser, og prøver alt. Når de kristne forlater kirken etter tale, og det ord som ble talt ikke får vokse til gjerning, er de døde, utenfor ånden, og sett ovenifra, er de ikke en flokk, men spres umiddelbart, villig, hver til sitt, for å gjenta sin feil neste søndag. Hvor er flokken, som en bre nedover dalen? Hvor er flommen? Slik fryser vannet, og blir liggende som i en myr, ventende på at Guds ånder får forløse det ved solens gjenkomst. Som gir sitt liv i begynnelsen av hver store dag, og farer bort hver natt. Mennesket er hellig, og bygd av himmelske proporsjoner. Si ikke om skaperen: Du tar feil, så støtt de svake, lik du ville støttet en svak arm, for mennesket er et legeme, en planet, en lunge, og slik var det ment å være siden floden: Når menneskehetens tid begynte. Slik viser dere at dere er Guds barn, for djevelens barn sier: Ta tak i håret, og røsk det av dem! Det er mye som ikke har noe nytte, men i Guds øyne er vår kjærlighet vakker, og han elsker oss med desto større nåde, både for oss, og den svake arm, for han er evig tilgivende når vi er det, og en uendlig rik far. Forsørg derfor hverandre med den godhet gitt oss å gi, for Han lar sin sol stå opp over alle, og gir dere livets gave for ingenting.

 

Herren lar oss komme til en oase, midt i ørkenens hete, ute i det ville, hvor vi finner vann, men hvem vet hvor vi går, annen enn den som ser ifra Himmelen, over neste åskam, eller sand-dyne. For denne verden er ikke 3dimensjonell. Bruk derfor åndens kompass, og de hellige stjerner! Hold derfor ditt blikk festet på Himmel-Herren, din veileder, og la ditt hjerte tro i rett om deg selv, for da kan du vaske bort enhver skit, for du kan ikke hindre en gribb å fly over ditt hode, men du kan hindre den i å bygge rede.

 

Herren er en mesterkokk, og disker på kjøkkenet! Se hvor alt godt krydder passer sammen! Se hvor skogen er vakker for dens mangfold! Hvem vil vel skape Babylon? Denne kake heter Jerusalem! Se hvor Herren blander oss rett sammen så vi blir en velduft, slik også Herren lar vokse frem av moder jord all godhet. Så han finner balansen av alle nyanser, idet han vet tid og sted. Alt er ett språk, og man er det å være. Forbered dere som en rett, og lær å dyrke jordens hage før Herrens måltid! For hva er substantiv annet enn ved desserten?

 

Men vi går gjennom en dualisme, en delt verden, said the angler fish, and stared into the mirror of light, og lurte på om det var dyphavs monstrets mørketid. Sannelig jeg sier dere: Verden vil samles i midt-østen, og om dere ikke følger mine ord vil dere falle. Alt har sin rolle. Men ikke alle forstår mysteriet av skaperverket. Alle har vi vår natur, og alle velger vi vår sti, men tyngdekraften fører enhver elv ut i havet, og ingen har sann frihet. Bare når vi tjener hverandre får vi frihet. Alle har vi vår plass, og vår syklus. Men mennesket er Herre over jorden. Alt koster noe. Alle valg koster - både på godt og ondt, men ikke alle valg gir liv. Det evige liv, er død ifra kjødet, og Ahayahs visdom er bakventland for denne verden. Hans frihet er frihet ifra det vi kaller frihet, som er kjødets frihet, ved liv etter ånden, og hans fred er fred på tross av verdens omstendigheter, og ikke på grunn av. Ånden stiger, og det fysiske synker. Bruk talentene på skatter i himmelen, og høst godt.